Hva søren skjer a? Nest-yndlingsbloggen (nirinia best, så klart, liksm) ble lagt ned?! Det er bare SÅ teit, men samtidig gjør det meg inspirert, da, så det er jo bra :) Har bare vært SÅ vanskelig å finne noe å skrive om i det siste, men nå føler jeg at det er noe viktig på gang :) Skal i bursdag, wooohooo!, til en venninne, og drikke masse vin og snadder. Blir kjempekos<3 Og kjæresten er bare bestest i hele verden<3 Og elsker vennene mine<3 Elsker dere!!!!!!!

Fy flate, så en U på banen i stad, mørk i huden og alt. Ganske ung dame med skinnjakke med pelsdetaljer som stakk ut som dotter. Bare SÅ 90-talls da! Og med DE horeskoene og korte skjørtet. Hun kom på sammen med to narkomane og det som så ut som moren hennes. Omg, passe prostitusjon, dah! :O

Nå må jeg nesten løpe, folkenz! Har høye hæler, så må beregne dobbel gåtid til bussen der jeg skal møte Alex<3 Hun er besteste venninnen i heeeele verden<3 Elsker deg, vennen<3 Tuddelei! Hva har dere på dere? ;)

Eksamenslesing har herved pågått sammenhengende i en uke, pluss litt mer oppstykket uka før (påsken), og jeg er lei! Den store dagen er i morgen, så det er fristende å si at alle mine tidligere lærere hadde rett, og at jeg derfor burde ta meg fri fra lesingen i dag ("Ingen maratonløpere løper halvmaraton engang dagen før dagen, knegg knegg"), men akk, samvittigheten! Kan sikkert ro i land en ståkarakter, men man vet aldri hva disse foreleserne kan finne på å gi oss av oppgaver.

Jeg vil ha ting! Sola skinner, det er ingen til flau vind og nesten 15 grader i sola midt på dag. Jeg vil tusle rundt i sentrum i høye sandaler og flagrende kjoler, kanskje med ny, kortere sveis med saltvannsbølger...Ja, absolutt ny sveis! Jeg vil dra på solkremjakt og klage over å glinse i hele trynet mens sminken og solkremen svir i øynene, jeg vil tilbringe hele dager i Frognerparken med gode venner, musikk og drikke, jeg vil ha fritid og tjene penger samtidig!

Søknad på jobb til apotek er herved levert. Én. Skal skrive én til, men så får det holde for nå. Eksamener og hyttetur først, søke som en gal etterpå.

Hvem hadde trodd at man kunne dra fra jobb i et bedre humør enn da man kom, selv etter 8 timer med "Hei!" (ikke noe svar), "Vil du ha pose?" (ikke noe svar, så gir pose), etterfulgt av "Jeg skulle ikke ha pose, ta retur på den!"? Tross intet besøk av kjentfolk eller penge-/matgaver fra kunder, ble gårsdagen relativt fantastisk til jobb å være, takket være to mannlige kunder:

Kunde 1: Søt, sjarmerende, kanskje 24-ish, i underkant av gjennomsnittlig bygd uten å være spinkel, og med tre-dagers. Kjøpte noen småting, hadde pantelapp som tilsa at prisen gikk i minus, ville gjerne ta ut penger, og lurte på om dette var mulig selv om han skulle hatt igjen penger fra handelen også, for "Du har jo vært her en stund, så dette klarer du vel" (sagt med skjevt smil og lekende holdning = weak me). Det er standard prosedyre, ingen forskjell fra andre uttak, så vidt jeg vet. Men jeg var helt oppslukt av hvor sjarmerende han var, at jeg glemte alt som het kassa-skillz. Kort fortalt ga jeg han først penger tilbake for varene, slo deretter inn 10 øre som kolonial og pengene han ville ta ut. Ergo ble én prosess omgjort til to, og han måtte punge ut med 10 øre. Det var hele tiden diverse skravling fram og tilbake, men så "Jasså, du charger meg med 10 øre på uttaket, din sleiping" (noe jeg følte at jeg svarte meget elegant på, men som jeg ikke husker, hvilket kan tilsi at jeg fremdeles var mo i hjernebarken), konkluderte vi med at han kunne få en gratis pose neste gang han handlet hos meg (aner ikke hvorfor, men dette lo vi godt av). Ryggende ut døra, stadig med way-too-cute-to-look-away latter, husker jeg han sa "håper du får en bra kveld med lette transaksjoner" (hvilket jeg presterte å svare "i like måte" på *headcashguard*), og forsvant.

Kunde 2: Enda mer good-looking enn første, utrolig søt, kjekk, jordnær, trolig 24-25-ish, og gjennomsnittlig bygd. Det var ikke like mye skravling som med han første, men det at det var så tydelig at han så noe han likte, gjorde det minneverdig på en egen måte; smil og latter fra start til slutt. "Heisann!", "Heihei!" (smil som ikke kunne viskes bort.) Han kjøpte nok til at en pose ville vært naturlig, så jeg spurte om han ville ha en. Svaret jeg fikk var "Hehe, det går bra." Fremdeles smilende på litt sjenert vis så han vekslende på meg og på terminalen mens han ventet på at den skulle skjønne at chipen var blitt satt riktig vei. Da dette tok litt tid, og han var waaaay kjekk uten at han oste "jeg er heit, og jeg vet det", presterte jeg å spørre: "Det går bra som i: det går bra, jeg vil ha pose, eller: det går bra, jeg trenger ikke?" og klarte ikke å skjule smilet lenger. "Godt spørsmål," var svaret, og samtalen gikk på ukonkrete svar på enkle spørsmål (oh, yeah). Etter at betalingen var blitt godkjent, sto han fremdeles og så på meg, så jeg spurte igjen "Så, det går bra, jeg vil ha pose? Kvittering?" Svaret hans minnet meg om meg med kunde 1: "Hehe, godt spørsmål, godt spørsmål, det går bra," hvilket ikke gjorde meg noe klokere. Få strakser senere gikk det opp for han hva han hadde svart, og igjen lo vi av ingenting. Han rasket med seg varene (uten pose), ønsket meg "god kveld, god natt og god helg, hehe" (det var veldig mye "hehe"), åpnet døra halvveis, så seg tilbake for å sende nok et flørtende smil, og forsvant.

Mine kvinnelige Kiwi-medarbeidere viste mykere sider i dag. Det hele begynte for tre uker siden, da kvinne-1 spurte om jeg kunne jobbe torsdag 28.01 fra 18-20 for henne, siden jeg tross alt skyldte henne det (husket ikke hvorfor, men godtok situasjonen). Ettersom det var så langt fram i tid, tenkte jeg at det sikkert fungerte. To uker senere ble bestemoren min enda dårligere enn hun allerede hadde vært en stund, og i dag tidlig døde hun. Beskjeden kom rett før jeg var på vei ut døra til lab, og jeg merket fort at solbriller kom til å bli nødvendig. Halvveis ut i laben etter tåkete og skjelvende utveiinger og sammenblandinger av faser får jeg melding fra Kiwi-mann-1 om jeg kunne komme før på jobb. Jeg forklarer raskt hva som har skjedd, og at jeg helst vil komme så sent på jobb som mulig, og får svaret "ok".

Så til poenget: Etter vel overstått lab, skulket obligatorisk laboppsummering, godt trøsteselskap hos Alex med muffins og kaffe, og endring av outfit til en grønnere variant, får jeg melding fra Kiwi-kvinne-2: "Kvinne-3 jobbe for deg i dag ho:) kondolerer så mye<3 Håpe det går bra med deg." Søte, kvinnelige medarbeidere! Jeg ba aldri om å få slippe jobb, og aldri før har det vært så mye hjelpsomhet i meldinger fra jobben. Et rørende Kiwi-øyeblikk!

Nå i disse eksamenstider har jeg en trang til å skyte folk. Gjerne tyskere eller terrorister. Men CDene er gamle og Steam har deaktivert kontoen som serialsene er koblet opp mot, og dermed får jeg ikke spilt Day of Defeat eller Counter Strike. Det er en trist aften.

Samfunnet hadde ikke vært det samme uten farmasøyter. Folk prøver stadig å undertrykke farmasøytenes stilling, og ser ikke det faktum at befolkningsveksten hadde vært langt svakere, og gjennomsnittlig levealder hadde vært noen år lavere uten farmasøytisk kunnskap til allmenn hjelp.

Hvem kom først, legen eller farmasøyten? Ingen av dem, og begge. De eldste tidsskriftene forteller om medisinmenn som tok ekstrakter fra pilebark for å behandle smerter, og om podofyllin som vortemiddel, selvmordsgift, mot slangebitt, innvollsorm og som avføringsmiddel. Uten et middel som kan behandle et symptom, hadde man ikke kunnet gjort mye for å behandle pasienten. Med andre ord hadde det ikke vært effektive leger uten farmasøyter, og for de mange tusen årene siden dette gjelder, var de over gjennomsnittlig interesserte både farmasøyter og leger, uten at dette var definert.

Misforstå meg rett, legeyrket er likeså viktig som farmasiyrket. Leger har mindre kunnskap om legemidler enn farmsøyter, men tar det igjen med mer kunnskap om sykdommer og lidelser. Diagnose, operasjon og/eller annen behandling styres først og fremst av legene, men analgesi, anestesi, narkose, muskelrelaksering, hvilket er i større eller mindre grad viktig ved operasjon, fremstilles og forskes på av farmasøyter (som også bestemmer hva som passer best til hvilke andre symptomer som også plager pasienten, for ikke å gjøre en annen lidelse verre). Legemidler til behandling av symptomer, om det er levodopa og karbidopa til behandling av Parkinson's sykdom, eller montelukast til behandling av astma, avhenger også av farmasøyter: forskning, fremstilling, renhetsbestemmelse, fjerning av forurensinger eller skadelige bestanddeler, formulering så kroppen tar opp legemiddelet og det kommer dit det skal virke osv. Et samarbeid mellom leger og farmasøyter gir best behandling av pasienter: Legen finner ut hva som er galt og slår opp i legemiddelhåndboken eller felleskatalogen, eller konsulterer farmasøyten, for å finne hvilket legemiddel som passer best, og farmasøyten vurderer om dette er forsvarlig i forhold til pasientens andre symptomer og eventuelle andre legemidler.

Uten farmasøyter kommer ikke leger langt. Uten leger kommer farmasøyter lenger, men ikke helt i mål. Men som de sier: "Behind every doctor is an intelligent pharmacist who saves his/her butt".

Oppdatering! Har ikke vært mye tid til tegning den siste tiden pga eksamen og Trondheimtur (som var over the top fantastisk!), men nå har monsteret slått til igjen:

Blurry, og noe uhendig:


Skarpere, blå detalj:



Og en fargeklatt av en anime-univers variant av Nana blant alle de andre svarte tegningene:



Det går nedover med kvaliteten for hvert ark nå, merker jeg. De første brukte jeg mange dager på, disse har jeg gjort unna på to. Men slik må det gå hvis jeg skal bli ferdig til bursdagsfeiring i en ferdig dekorert kjeller.

Delvis mot min vilje har jeg blit fratatt kontakten med omverdenen. Bestilte nytt sim-kort med nytt abonnement som stadig er inaktivt (selv etter teoretisk aktiveringsdato), og dermed kan ingen få tak i meg, og jeg kan antagelig ikke få tak i noen. Riktignok har overgangen vært gradvis: i noen måneder har jeg vært tregere enn vanlig, med andre ord har tastene på mobilen vært tregere eller intetvirksomme. Bare det kan få en stakkar til å føle at en ikke strekker til i en ellers hektisk hverdag.

Jeg ble påtvunget det nye Flexus-kortet i dag: damen på Narvesen hadde ikke vanlig papir-månedskort, og dermed fikk jeg rar plastikk-greie som jeg ikke skjønner bæret av. Er det aktivert? Må jeg rote fram det hver gang jeg løper for å rekke banen, og dermed bli forsinket? Må jeg følge med på moderniseringen av Sporveiene?!

Igjen redder House dagen: Farmakologi-boka har ikke vært åpnet på en uke, og da å måtte åpne den igjen og tvinge seg gjennom 20 sider, er ikke den enkleste sak i verden (hvertfall ikke med nye serier å se og sying av tyllskjørt som må gjøres). Men en ny episode av House fra tirsdagen (s06ep02) inspirer alltid til gransking av nye sykdommer og legemidlenes virkningsmekanisme, og sannelig er ikke sidene pløyet gjennom og ryggen litt stivere.

Nytt ark til collage-tingen min er ferdig:



Nå står valget mellom tegning av ukens legemidler etterfulgt av pugging, treyning eller sying av tyllskjørt. Sistnevnte roper høyest XD

Hoah! Ark nummer 2 i prosjekttingen min er herved ferdig. Ny stil, nye muligheter. Totalen kommer til å bli en salig blanding, ser det ut til.




Neste ark er påbegynt, og det får enda en ny stil: fantasy-realistic.